Rettssikkerhet? Bak fasaden på rettsstaten Norge.

← Tilbake til Rettssikkerhet? Bak fasaden på rettsstaten Norge.

Domstolsadministrasjonen begår på jevn basis grovt bedrageri mot enkeltmennesker i Norge. De krever lovstridige rettsgebyr fra mennesker som står i saker som omhandler økonomisk oppgjør mellom tidligere samboere og ektefeller, og i konflikter med arbeidsgiver. En sak som drives hele veien opp til Høyesterett, kan koste mer enn 100 000 kroner i urettmessige rettsgebyr. Den som har ansvar for å klage dette inn for domstolene, er enkeltpersonen selv, og muligens får man da pengene tilbake. Dette er i henhold til straffelovens paragraf 372 et grovt bedrageri, og har en øvre strafferamme på seks års fengsel. Men statens ansatte har strafferettslig immunitet. Derfor får det ingen konsekvenser.10 lovbrudd i politiet og påtalemyndighetenSpesialetterforsker Gina Kathrine Kjendlie (Oslo politidistrikt) begikk fem lovbrudd for å sikre en fellende dom: hun fremsatte falske påstander og bevis i avhør, etterforsket kun i retning skyld, manipulerte regnskapstallene og presenterte falske tall under ed i tingretten. Sammen med henne forfalsket spesialetterforsker Terese Steinsrud Granheim tallene i sin rettspresentasjon. Politiadvokat Knut Stray Skavang ledet etterforskningen og samarbeidet om fremleggelse av falske bevis, i tillegg til grove usannheter for lagmannsretten, som førte til ankenektelse.Dommerfullmektig Arne Moss Westgård ekskluderte standard bransjepraksis i kultursektoren, underkjente aksjeloven, ignorerte muntlig forklaring og hundrevis av sider med bevis. Han kuttet halvannen dag fra den berammede tiden og ignorerte bedriftens regnskapstall for å få dommen til, og misligholdt med dette sitt dommeransvar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.